| |
|
Saint Martin er en tropisk øy i det nordøstlige Karibien, som delt mellom Kongeriket Nederlandene og Frankrike. Øya er på 88 km², noe som er det minste landareal i verden som er delt mellom to nasjoner. Den franske delen i nord heter Saint-Martin, og er en del av det franske oversjøiske departementet Guadeloupe. Den franske delen har samme status som en hvilken som helst kommune i fastlands-Frankrike. Den franske delen er faktisk en del av EU. Den nederlandske delen i sør heter Sint Maarten og er en del av De nederlandske antillene. De to største byene på øya er Marigot (fransk side) og Philipsburg (nederlandsk side).
Krysningen av grensen i dag er av uformell karakter, da det eneste måten å se det er ved et lite skilt som ønsker velkommen enten til den nederlandske eller franske siden. Det har vært en fredelig sameksistens mellom nederlendere og franskmenn på øya i 200 år.
Karakteristika og turistinformasjon
Sint Maarten, den nederlandske siden, er kjent for sitt natteliv, strandliv og kasinoer, mens Saint Martin, den franske siden, er typisk fransk med gullsmeder og dyre motebutikker.
Mange destinasjoner flyr til øya hvor store fly ikke er uvanlig, slik som Boeing 747. Hovednæringsveien på øya er turisme. Princess Juliana International Airport er kjent for sin korte landingsstrpe på bare 2.130 meters, noe som nesten er i korteste laget for store jumbojeter. På grunn av dette ankommer disse flyene øya i ekstrem lav høyde, rett over en av strendene i nærheten av Philipsburg. Innflygningsbilder hvor flyene er kun 10 til 20 meter over turister som soler seg er populære.
Øya er øfte hjemsøkt av orkaner, spesielt på sensommeren og tidlig høst. I denne perioden er det få turister på øya og mange butikker og restauranter holder stengt i denne perioden.
Naboøyene er Saint-Barthélemy, Anguilla, Saba, Sint Eustatius og Saint Kitts og Nevis
Historie
Før Christoffer Columbus kom til St. Martin på sin andre reise til den nye verden i 1493, var øyen allerede vært befolket i over tusen år. De første som bosatte seg her var Arawakindianere, som opprinnelig kom fra Sør-Amerika. De ga øyen navnet «Sualouiga», som betyr «Saltlandet». Bakgrunnen for navnet ligger i øyens store forekomster av brakkvann og saltflak. De få stedene hvor det var ferskvann, kunne bare holde liv i en liten befolkning.
Arawak indianerne ble senere fortrengt av en mer aggressiv indianerstamme, kariberne. Det er etter disse Karibien ble oppkalt etter.
Columbus satte aldri sin fot på øyen, men gjorde krav på øyen for Spania mens han seilte forbi. Han fikk øyen i sikte 11. november 1493, på minnedagen til den hellig Martin av Tours, derav navnet på øyen. Bortsett fra å navngi øyen, viste aldri spanjolene noen interesse for øyen. Nederlenderne som var på utkikk etter et stoppested midtveis mellom koloniene i Brasil og Niue Amsterdam (nå New York), okkuperte øyen i 1631. Det nederlandske Vestindiske kompani (WIC) innsatte Jan Claezen van Campen som guvernør, og han satte i gang byggingen av det første fortet og utvinning av salt.
Det tok ikke lang tid før spanjolene, som ønsket å opprettholde sitt monopol i den nye verden, ble klar over den nederlandske okkupasjonen av øyen, og tok øyen tilbake i 1633. Alle nederlenderne ble fordrevet og flyktet til Curaçao.
I de neste 15 årene gjorde nederlenderne en rekke mislykkede forsøk på å få tilbake sin tapte besittelse. Den spanske kommandøren under de stadige nederlandske beleiringene, ba etter sin siste seier om at spanjolene forlot øyen. Kongen av Spania innvilget hans ønske i 1647 og arbeidere fra Puerto Rico ble innhentet for å rive fortene på øyen, før de forlot øyen for godt.
En liten gruppe med franskmenn og nederlendere hadde gjemt seg på øyen da spanjolene dro, og ifølge legenden ble grensen på St. Martin fastsatt ved at en nederlender og en franskmann stod rygg til rygg ved Oysterpond på østkysten. Frankmannen skulle gå nordover og nederlenderen sørover for så å gå rundt øyen inntil de møtes ansikt til ansikt. Den nederlandske siden er mindre angivelig på grunn av at nederlenderen enten var feit, treg eller drakk gin mens han gikk. Eller alle tre.
Grensetraktaten ble signert på toppen av Mount Concordia i 1648, men selv med en fredelig sameksistens, ble grensen endret 16 ganger, inntil 1815 da Paristraktaten fastsatte grensen for godt.
|
|
|
